Oppfyller ditt styre kravene til kjønnsbalanse?

1. januar 2024 ble det innført nye lovkrav om at store og mellomstore selskaper skal ha minst 40% kjønnsbalanse i styret. De største selskapene må oppfylle kravene innen utgangen av 2024. Regjeringen ønsker å gjøre noe med det lave antallet kvinnelige styrerepresentanter, og har derfor stilt krav til kjønnssammensetningen i norske styrer. Norge er det første landet i verden som tar dette skrittet. Forslaget ble utarbeidet i nært samarbeid med NHO og LO. 

I første omgang gjelder det selskaper med mer enn 100 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter. Dette omfatter cirka 8 000 selskaper. Deretter vil reglene utvides årlig frem til 2028 og vil totalt gjelde cirka 20 000 selskaper. Beregninger viser at det vil bli behov for å rekruttere om lag 6 600 nye styrerepresentanter ved gjennomføring av første trinn i 2024. Frem mot 2028 vil det innebære nesten 13 000 nye styrerepresentanter totalt, de fleste av disse kvinner. 

Andre trinn av lovkravenes innføring skal oppfylles senest 30. juni 2025 og gjelder foretak med flere enn 50 ansatte, samvirkeforetak og boligbyggelag med mer enn 500 medlemmer eller andelseiere, og stiftelser som er næringsdrivende eller som har utdeling som formål, eller der en offentlig myndighet velger minst ett styremedlem.

Kravene til kjønnsbalanse

• Styrer med 3-4 medlemmer: maksimalt 2 av samme kjønn
• Styrer med 5-6 medlemmer: maksimalt 3 av samme kjønn
• Styrer med 7 medlemmer: maksimalt 4 av samme kjønn
• Styrer med 8 medlemmer: maksimalt 5 av samme kjønn
• Styrer med 9 eller flere medlemmer: maksimalt 60 % av samme kjønn

For å ta hensyn til personer med et tredje juridisk kjønn er regelen utformet som maksimalrepresentasjon fra ett kjønn, fremfor minimumsrepresentasjon av kvinner og menn.

Ansatterepresentanter og deres varamedlemmer

Kravene til kjønnsbalanse gjelder også ansatterepresentanter og deres varamedlemmer. På samme måte som for aksjonærvalgte medlemmer, skal styremedlemmer og varamedlemmer valgt av ansatte, også beregnes separat. Det innebærer at ansattevalgte medlemmer alene (når man ser bort fra aksjonærvalgte medlemmer) må oppfylle kravene til kjønnssammensetning.

Selv om ansatterepresentanter er underlagt krav til kjønnsbalanse, gjelder to praktisk viktige unntak.

• For foretak som har 200 eller færre ansatte, gjelder kravet kun ved valg av tre eller flere ansattevalgte styremedlemmer, og kravet er kun at ikke alle har samme kjønn.
• Kravene til kjønnsbalanse gjelder ikke for foretak som har 200 eller færre ansatte dersom foretaket har en skjevfordelt arbeidsstyrke (foretak hvor mer enn 80 % av antall ansatte på valgtidspunktet har samme kjønn).